Når verden ikke er svart/hvit, men grå

Før i tiden kunne jeg irritere meg grønn over at min yngste lillebror var så annerledes. Hvorfor måtte han være sånn? Hvorfor kan han ikke bare gjøre det? Hvorfor gjør han enkle ting så kompliserte? Hvorfor kan han ikke gjøre det alle andre gjør? I dag er jeg, til tider, bare glad for at han er sånn som han er. For inne i hans hode eksisterer det en hel verden som skiller seg ut i tusenvis av farger. Er det en ting han har lært meg så er det at det er greit å være annerledes. Ikke alltid enkelt, men spennende, tøft og lærerikt. 



Noen ganger kan det være enklere å skille seg ut. Gå din egen vei, leve livet ditt slik du ønsker uten å bry deg med hva andre mener. Folk vil kanskje se på deg å tenke, "wow, h*n er en kul person." For andre mennesker kan det være utrolig vondt å føle at man ikke passer inn. Kanskje har man lite venner, blir mobbet eller folk ser på deg og rister på hodet. De forstår ikke hvorfor du gjør som du gjør. Hvorfor du har et annet syn på livet enn dem. 

Nå skal det jo nevnes at lillebroren min ble født med Asperger syndrom. På en måte kan man jo si at han aldri fikk valget om å være "normal". Jeg har også alltid følt at jeg har vært annerledes, ikke alltid passet inn i flokken. Jeg føler at jeg på mange måter forstår ham godt, selv om han gjør ting som gjør at jeg koker over av fortvilelse. Noen ganger tenker eller sier jeg, "hvorfor må du være så rar?!" Når den verste fortvilelsen har lagt seg, tenker jeg for meg selv, "ja, ja frøken du er jo temmelig rar du også."

Til tider er jeg veldig bekymret for lillebroren min, rett og slett fordi hans verden er grå og ikke svart/hvit. Til tider er jeg bekymret for meg selv også. Hvordan vil livet hans bli? Vil han få det bra? Ordet "rar" og "annerledes" har ofte mye negativitet rundt seg. Kanskje glemmer vi å se personen bak disse ordene. Det er ikke lett å skille seg ut og samtidig stå med hodet hevet. Jeg tror at vi burde ha litt mer forståelse for at andre personer har en annen måte å leve livet sitt på enn oss selv, og at de faktisk kan trives med det. Selv om vi forstår noe betyr det ikke at vi må like det eller leve livet slikt selv. Men bare den forståelsen kan bety mye for medmenneskene rundt oss. 

Det er også en annen ting jeg synes er viktig å nevne. Kasper er Kasper, ikke Asperger. Syndromet er bare en liten del av hans personlighet. 



-Ingrid

#asperger #samfunn #mennesker #liv #annerledes #blogg #helg

2 kommentarer

denutroligereisen89

28.05.2017 kl.19:50

Så klokt og reflektert skrevet! :) Du høres ut som en varm og omsorgsfull storesøster og det er så viktig det du poengterer, at broren din er broren din med Aspgerger, den sykdommen er bare en liten del av han! <3

iswm

29.05.2017 kl.18:32

denutroligereisen89: Tusen takk, det var veldig pent skrevet av deg :) Ja, jeg synes det er viktig å få frem budskapet :) <3

Skriv en ny kommentar

iswm

iswm

20, Fredrikstad

Hei! Mitt navn er Ingrid. Jeg studerer historie ved Høgskolen i Sør-Øst Norge, og på fritiden liker jeg å skrive, fotografere og være ute i naturen. Denne bloggen kommer til å handle om min hverdag, drømmen om det gode livet på landet og annet småskriveri.

Kategorier

Arkiv

hits