Amors piler i fjøset

Hei, og god lørdag!

I går begynte jeg å lese på en bok som fikk meg til å tenke over spesielle anledninger i fjøset. Boken heter Dyrenes indre liv, og er skrevet av Peter Wohlleben. Som dere sikkert skjønner på tittelen handler boken om dyrenes følelser, som er veldig like de følelsene vi selv har. 

At dyr har følelser på lik linje med oss er et tema som lenge har fått folk til å riste på hodet. Noen mener til og med at det er farlig å tilegne dyr menneskelige følelser. Den tankegangen bunner i at vi mennesker, en art av flere millioner, er bedre enn andre arter og ikke er styrt av de samme biologiske prosessene. Vitenskapen har de siste årene begynt å finne flere og flere beviser på at dyrene har et rikere følelsesliv enn vi tidligere har vært klar over. 

Jeg jobber tett på dyr så og si hver eneste dag, og det skjer stadig hendelser som forbløffer meg. Et tema jeg har begynt å fokusere på er den sterke morskjærligheten mellom ku og kalv, og noen ganger den manglende morskjærligheten. Det som også forundrer meg er at så fort det ligger en kalv i fjøset, vil alle de andre kuene adoptere den. 



Kviga som fikk kalven Påskelilje, hadde null morskjærlighet. Hun var ikke interessert, og vi kunne ta kalven vekk fra henne uten at hun brydde seg. Jeg tror hun bare var glad for å slippe ansvaret. For en uke siden var det en eldre ku som fikk to tvillinger. Der var morskjærligheten på plass. Hun ble veldig stressa over at vi tok ungene, (det er garantert den verste delen av jobben). For noen få dager siden var det enda en kvige som fikk en kalv, og hos henne var morskjærligheten sterk. Hun visste veldig godt at det var hennes kalv, og gå den mye omsorg. 

Det som forundrer meg mest er morskjærligheten andre kuer får for en fremmed kalv. Kuene står og stirrer hypnotisert på den lille, og flere rauter til den og steller med den. Jeg har opplevd at kuene slåss om å få bli adoptivmora til den nye kalven. For meg er dette et av bevisene på at dyrene er mer enn biologiske roboter. 

Her om dagen opplevde jeg noe veldig vakkert. Jeg gikk inn til kalvene og oppdaget at den ene tvillingen var borte. Hvor i all verden hadde den blitt av? Plutselig dukket det opp to hoder fra den ene boksen. Det viser seg at kalven hadde kommet seg over til broren sin og tilbragt natten sammen med ham. Bonden har fortalt flere historier hvor han har sett at tvillinger knytter sterke søskenbånd som varer livet ut. 

-Ingrid

#dyr #kjærlighet #følelser #landbruk #blogg #helg #lørdag

 

2 kommentarer

denutroligereisen89

29.05.2017 kl.22:16

Man skal ikke kimse av dyr og deres følelser. Er ingen tvil om at de føler smerte, glede og velvære som oss mennesker. Har vært med på mange kalvefødsler og synet av kuene når kalven blir tatt bort er veldig hjerteskjærende. De fleste kyr reagerer med voldsomt uro, infernalsk rauting og store, sørgelige øyne. Jeg kunne såvidt forestille meg hvor brutalt det var for de før jeg fikk barn. Nå har jeg to barn og synes det er rått og umenneskelig. </3 Men dessverre en del av det å ha gårsdrift når man driver melkeproduksjon.

iswm

30.05.2017 kl.09:31

denutroligereisen89: Ja, det er helt grusomt. Vil ikke gjøre det, men er sjefen som bestemmer

Skriv en ny kommentar

iswm

iswm

20, Fredrikstad

Hei! Mitt navn er Ingrid. Jeg er oppvokst i Moss, men nå bor jeg i Fredrikstad. Drømmen er å drive egen økologisk gård i framtiden, og jeg føler jeg stadig kommer nærmere den drømmen. Denne bloggen kommer til å handle om min hverdag, fotografering og andre spennende ting :)

Kategorier

Arkiv

hits